fbpx

Babymassasje for å fremme god tilknytning

Share on facebook
Share on google
Share on twitter
Share on linkedin

Tilknytning er det emosjonelle og atferdsmessige båndet som utvikler seg mellom et barn og en omsorgsperson,  i løpet av barnets første leveår. Tilknytningsprosessen begynner med en gang barnet kommer til verden, og er meget viktig de første to timene etter fødselen. Dette er fordi produksjonen av oxytocin er spesielt høy i dette tidsrommet. Oxytocin er et hormon som demper stress og hjelper til å regulere stressresponsen. Stress har en fysisk og psykisk reaksjon, og konstant stress (cortisol produksjon) skader nervecellene.

Oxytocin frigjøres med hver rie under fødselsforløpet, og er som nevnt spesielt stor de to første timene etter fødsel. Hormonet frigjøres ved hud mot hud kontakt mellom mor og barn etter fødselen, ved at barnet stimulerer mors bryst og ved amming. Michel Odent kalte oxytocin for: ” the love hormone”.

Tilknytningsatferd er smil, blikkontakt, skrik og ønske om å redusere avstanden mellom seg selv og sin/sine omsorgspersoner.

Det som går igjen i forskningen om tilknytningsteori, for å oppnå trygg tilknytning, er at omsorgspersoner:

  • er sensitive til barnets behov
  • svarer adekvat på behovene
  • er fysisk og følelsesmessig tilgjengelige
  • er stabile i sin omsorg
  • at barnet opplever kontinuitet med å være omgitt av de samme omsorgspersonene i oppveksten

Det kan oppstå et tilknytningsproblem dersom barnets behov ikke blir møtt. Derfor er det viktig å være konsekvent med responsen til barnets signaler. Om man er inkonsekvent vil barnet oppleve usikkerhet i forhold til om behovene blir møtt eller ikke. Barnet trenger å vite at mor og far er der som en trygg base.

Faktorer som kan forsinke eller hindre tilknytning:

  • lite oxytocin utskillelse hos mor og barn f.eks ved epiduralbedøvelse hos mor under fødselen, bruk av ristimulerende drypp, keisersnitt, stress under fødsel f.eks tang, sugekopp etc, ved atskillelse av mor og barn etter fødselen, at barnet ikke ammes.
  • KISS
  • Prematuritet
  • Adopsjon
  • Innleggelse på intensivavdelingen av enten mor eller barn
  • Traumatisering, understimulering, mishandling
  • Medfødte forstyrrelser som f.eks autisme
  • At behov ikke blir møtt
  • Fødselsdepresjoner hos mor og avisende atferd mot barnet- dette kan gjøre tiknytningen mellom mor og barn kan ta lengre tid eller utvikle seg problematisk
  • Barnet kan vise dette ved kroppskontakt blokkering ved manglende evne til å oppsøke eller motta fysisk kontakt.
  • Har mor eller far dårlig tilknytning til egne foreldre kan det påvirke

Faktorer som kan bidra til tilknytning er å stimulere oxytocin utskillelse med hud mot hud kontakt, rett etter fødsel og i barseltiden.

Hud mot hudkontakt etter fødsel og i barseltiden:

  • Stimulerer barnets sanser ved å se, lukte og merke morens bryst
  • Holder barnet varmt
  • Fremmer morens berøring og oppmerksomhet/følsomhet for barnets signaler
  • Er en sensibel periode for etablering av vellykket amming
  • Barnet koloniseres med mors bakterier, og ikke sykehusets

De første 3 mnd av livet orienterer barnet seg til de fleste mennesker som er rundt barnet med smil. Fra 3-6 mnd begynner barnet å knytte seg mer  til en omsorgsperson og viser tydelig at det har en favoritt. I denne perioden smiler barnet mer til kjente enn ukjente personer. Fra 6 mnd til 2 år kalles den egentlige tilknytningsfasen og her utvikler barnet sterke bånd til sine foreldre eller faste omsorgspersoner. Om barnet er adoptert, har fosterforeldre eller av andre grunner har opplevd utskiftning av omsorgspersoner, kan denne prosessen ta lengre tid.

Tidlige relasjoner og tilknytning påvirker alle forhold vi utvikler iløpet av livet. Hos barn med tilknytningsutfordringer kan problemer oppstå i form av søvnproblemer, maktkamper, atferdsproblemer, og senere problemer med forhold og partnere. Det er vist en høyere forekomst av ADHD, og ca 25% av barn med tilknytningsproblemer får diagnose ADS ifølge Wolke et al. 2002.

Det er aldri for sent å jobbe med tilknytning. Vi kan oppleve at vi reagerer urasjonelt i voksen alder basert på opplevelser vi hadde som barn. Vi kan jobbe oss gjennom disse erfaringene sett med voksne øyne og endre på gamle mønstre. Ved å kognitivt jobbe gjennom problemer aktiverer vi områder i hjernen i frontal lappen som blokkerer stressresponsen til den aktuelle situasjonen, og vi kan reagere anderledes og ikke med en stressrespons til en gitt situasjon.

(”Hvordan vi blir tatt vare på etter et traume er avgjørende, både i øyeblikket og over tid. Det er viktig å skape trygghet og forutsigbarhet”, Ute Imhoff, spesialist i barnefysioterapi. )

Dette er en viktig prosess og et viktig fokus når vi jobber med spedbarnsmassasje, fordi forskningen  viser at kroppskontakt, blikkontakt og ro er med på å produsere oxytocin som er et stressdempende hormon og som bidrar til tilknytning. Babymassasje som så fint sagt av IAIM (International Association for Infant Massage): fremmer kjærlighetsfull berøring og kommunikasjon slik at foreldre, omsorgspersoner og barn kjenner seg elsket, verdsatt og respektert.

Gjennom babymassasjen veileder vi foreldrene, og forklarer viktigheten av håndtering av barnet, amming, hudkontakt, blikkontakt, trøsteteknikk mm, slik at barnet føler stabilitet, at behov blir møtt adekvat, og at foreldrene er sensitive til barnets tegn og signaler for å fremme god kommunikasjon og tilknytning.