fbpx

Barns utvikling

Share on facebook
Share on google
Share on twitter
Share on linkedin

Mirakelet har skjedd og et barn er på vei. Det er mange tanker og følelser i spill. Livet kommer aldri til å bli det samme igjen. Nå står man på terskelen til en helt ny tilværelse, som man ikke kan forestille seg før man er der.

Hjernens utrolige utvikling

Hjernen begynner å utvikle seg ca. 40 dager etter unnfangelsen. Nerveceller formes og koblinger (synapser) mellom dem utvikler seg i et rasende tempo. Dette skjer på en bestemt måte, og er nøye planlagt ut i fra gener og arvestoffet vårt.  

Etter 2 måneder er fosterets hjerne gjenkjennelige og intakt. Utviklingen av nerveceller og synapser fortsetter til slutten av femte svangerskapsmåned. Hjernen utvikler seg ved hjelp av ernæring og stimulering fra morens kropp.

En nyfødt baby har kun 25% av hjernen sin. Vi lever da gjennom det mest primitive og eldste området i hjernen, nemlig hjernestammen. Her kontrolleres viktige funksjoner slik som pust, puls, temperatur m.m. Babyen bygger hjernen sin fra bunnen og opp, basert på stimulering fra omgivelsene, akkurat som et tre vokser fra bunnen og opp.

Stimulering fra omgivelsene

Hjernen bygges og utvikles basert på stimulering fra omgivelsene. Et nyfødt spedbarn kan ikke røre seg så mye selv, så det er refleksene som stimulerer hjernen og bevegelsene. Vi ser det når babyer skvetter og slår ut med armene, og de griper rundt det som blir plassert i hånden. Denne konstante stimuleringen gjør at hjernen utvikler seg og kan kontrollere disse refleksene. Derfor ser vi at de “forsvinner” eller dempes mellom 3-6 måneder, når barnet begynner å bli litt mer bevegelig og får mer kontroll.

Hvis disse spedbarnsrefleksene fortsetter, vil det kunne gå på bekostning av utviklingen av en god holdning – som igjen kan påvirke muskelkontrollen og de funksjonene vi kaller kognitive, som har med læring og kunnskap å gjøre.

Utvikling av hjernen

Utviklingen av hjernen skjer ved hjelp av koblinger mellom nerveceller.  Dette kalles synapser, og legger grunnlaget for all læring.

Alt fra å gjenkjenne mamma og pappa, til krabbing, det å lære seg å gå, å snakke og så videre, er basert på at en rekke nerveceller kommer sammen og aktiveres på samme tid. Forskjellige nerveceller kommer sammen for forskjellige ferdigheter eller lærdommer, og det gir hjernen et enormt potensial når vi tenker på antallet synapser som er tilgjengelige.

For at disse koblingene skal virke best, er vi avhengige av riktig ernæring, i form av glukose fra maten vi spiser, oksygen- at vi puster godt, samt aktivering gjennom bruk av blant annet muskulaturen. Hvis barnet ditt mangler noe av dette, eller ikke stimulerer hjernen til bruk, kan det få følger for utvikling av hjernen.