Vi tullet ofte oss voksne imellom med at Ludvig er en gutt som var på stø kurs mot ADHD. Og våre venner med ADHD har kjent seg veldig igjen i ham. Ludvig har pillet på alt fra han var bitte liten, og alltid vært urolig og ukontrollerbar. Han har sovet lite, og måttet «løpe fra seg» et par ganger om dagen. Han har hatt dårlig konsentrasjon, vært en «ulykkesfugl» som stadig har falt og slått seg og snublet i sine egne ben. Han har vært krevende å passe på. Samtidig har vi ikke tenkt at dette var noe å gjøre noe med, bare at han var sånn, at han kanskje ville vokse noe av seg etterhvert, og at han antagelig ville trenge noe ekstra hjelp på skolen når den tid kom.

Rett før han fylte 3 år, fikk han en kraftig hjernerystelse etter et fall. Da han startet i barnehagen igjen etter en periode hjemme gikk verden i knas for ham. Han orket ikke halve dager i barnehagen en gang, han ble helt fullstendig utslitt og skrek, slo, sparket, klorte osv. Han fikk «utbrudd” vi ikke klarte å kontrollere, og måtte tas ut av barnehagen for å hente seg inn hjemme i rolige omgivelser. Alt av hans tidligere «dårlige oppførsel» ble veldig forsterket og han klarte rett og slett ikke å håndtere hverdagen. Det var slitsomt både for oss foreldre og søsken. Vi følte at alt gikk feil vei. Leger og helsestasjonen har hele veien sagt at alt var ok med Ludvig, og at barn bare er forskjellige. Og at han bare trengte tid for å komme seg etter hjernerystelsen.

Etter at vi kom til Barn i utvikling var det endelig noen som så at Ludvig hadde noen svakheter, og til vår store glede kunne fortelle oss at dette var noe som kunne bli mye bedre /bra med trening. Vi har fått veldig konkret og fin hjelp, veiledning og støtte.

Vi hadde ikke egentlig merket at Ludvig hele livet både har vært litt sensitiv for lyd, lys og berøring. Det har ikke vært så fremtredende. Men når vi fikk det konstatert, så falt alle bitene på plass.

Etter at vi kom igang med behandling merket vi veldig raskt stor bedring. Den voldsomme bilsyken han hadde hatt ga seg på bare noen uker, og Ludvig ble mindre sliten og fikk færre utbrudd.

Nå har Ludvig det mye bedre, han har rett og slett fått et nytt liv. Som foreldre ser vi det som at han har endret kurs i livet etter at vi kom til Barn i utvikling/Bambus familieklinikk. Han kommer til å få et helt annet, og enormt mye bedre liv på grunn av hjelpen vi har fått. Nå har den fine, snille, kreative, omsorgsfulle gutten han egentlig er, fått plass til å komme frem.

Ludvig er rett og slett en roligere, blidere gutt. Fremdeles full av energi, men han klarer å tilpasse seg omgivelsene på en måte vi aldri har sett før. Han har ikke ukontrollerbare utbrudd lenger. Han går fulle dager i barnehagen, og er ikke lenger «den gutten som slår og ødelegger». Han har fått virkelig gode venner i barnehagen som han leker harmonisk med. Han har bedre kroppskontroll, og har sluttet å falle og slå seg hele tiden. Han har fått enormt mye mer konsentrasjon, ro og mulighet til å kontrollere seg selv måte mentalt og fysisk.

Hilsen foreldre gutt 3 år